Kong Vinter har ikke helt sluppet taket ennå.

Bilde tatt kl.7.00 ved Leksdalsvatnet den 27.april.

Kortnebbgåsa tilbake igjen

Så har den kommet tilbake igjen, kortnebbgåsa. På innherred så er kortnebbgåsa et sikkert vårtegn, for mange
er den et kjært og trivelig syn men for mange andre er den også en pest og en plage. Den kan gjøre svært
stor skade både på åker og eng. Den er her bare på et lite besøk, en liten mellomlanding før den drar videre
til Svalbard der den hekker. I september-oktober kommer den atter tilbake for å hvile og spise før den drar
sørover til Belgia og Nederland igjen. Kortnebbgåsa er svært sky så den slår seg altid ned på åpne flater
med vidt utsyn så en kommer ikke nærmere enn en par hundre meter men fra bil kan man komme ganske
nærme. De legger 4-5 egg som ruges av hunnen i 26-27 dager. Ungene er flygedyktige i en alder av
56 dager.

Disse bildene er tatt i Leksdal, like ved Leksdalsvatnet i slutten av april. Her kan det være flere tusen fugler
som går og beiter i flere dager før de drar videre nordover til Svalbard.

Det er fint og se på når de lander og tar av i store flokker.

Når en får tatt bildene når de spiler ut med vingene ser man virkelig hvor fin fjærdrakt fuglene har.

Bilde tatt kl. 6 tidlig en morgen etter at det har kommer noen snøfiller og mens lyset er på det fineste av døgnets
timer. Så får vi bare si på gjensyn til høsten og ønske dem god tur videre, vi treffes sikkert igjen.

Sangsvaner i snøvær

Ved en kafferast på en tur langs Kallsjøen på svensk side av grensa hadde vi selskap av et sangsvanepar
uten å ane det. Da vi hadde drukket kaffe og spist litt og skulle til å reise videre fikk vi øye på disse to
på et islagt vann på den andre siden av veien. De var såpass nært at min 500 mm var i det lengste laget
men det holdt sånn akkurat. Vi ble iaktatt av disse to men de hadde det ikke travelt, til slutt tok
de til vingene og flyttet seg til et vann litt lengre bort. Det var snø i lufta så litt problem ble det med
autofokusen men noen bilder ble det da.

Sangsvanene en noen staselige dyr.

De er flotte og se på når de tar av.

Kveldsstemning ved Leksdalsvatnet.

Et abstrakt bilde av starrgress en sein vårkveld ved Leksdalsvatnet.

Kalksteinsklippene i Phangnga-bukta.

Dette er en litt annerledes natur enn hva en er vant til å se i Norge. Disse enorme kalksteinsklippene
 kan man oppleve hvis en drar lengre sør i Thailand. Dette bilde er tatt ved øygruppen Ko Thap i
Phangnga-bukta ikke så langt fra den muslimske fiskerlandsbyen Ao Nang ved byen Krabi. Sjøen
gjør at disse klippene eroderer og kan danne huler og grotter inne i fjellet.
Legg merke til fiskebåten på høyre side i bildet.
Bildet er i sort-hvitt.

Et bilde tatt fra Poda Island mot en kalksteinsklippe som bader i regntunge skyer.

Mandarinand i Tromsdalen.

Ved en tilfeldig passering forbi Tømmersjøen i Tromsdalen i Verdal, var det en ganske så uvanlig and som
låg og duppet i vannflata mellom isflakene en vårkveld for 2 år side. En stor lykke var at jeg hadde med kamerautstyr,
så vi kjørte forsiktig til side for å ta denne anda i nærmere øyesyn.
Mandarin-anda (Aix galericulata) er en andefugl som har en lengde på 41 cm, og et vingespenn på 71 cm.
Den holder til ved småvann med trær langs bredden hvor den bygger reir i huller i trærne. Den finner
føde helst på land.
Mandarinanda stammer opprinnelig fra Øst-Asia, men spredte eksemplarer kan i vill tilstand slått seg ned
i Europa, særlig i England. Noen eksemplarer kan påtreffes i Norge, men de har sannsynligvis rømt fra
fangenskap. For å sette det litt på spissen så er mandarinanda uønsket i faunaen i Norge for den skal egentlig
ikke være i dette landet, men uansett så var dette en fin opplevelse for en amatørfotograf denne vårkvelden.