Haukugla, et nysgjerrig bevinget individ

På en morgentur inne på svensk side av grensa hadde vi en fin opplevelse. Egentlig var turen ment for å
se etter bever, noe som vi også gjorde men uten noen gode bilder. På tilbaketuren tok vi en liten avstikker
 og kjørte gjennon et gammelt hogstfelt, noe som skulle vise seg å være et klokt valg. Vi observerte tre
litt større bevingede individ. De to orrfuglene ble skremt av nærværet av fotografene mens den tredje kom
mot oss.

Den viste seg å være svært nysgjerrig, litt forsiktig til å begynne med men den flyttet seg nærmere
etterhvert og til slutt kom den på et ganske godt fotohold.

Haukugla tok det ganske med ro, den ville sikkert vite litt mere om de to skapningene som viftet med
hvert sitt kamera. Den var rundt oss en god stund men til slutt tok den vingene fatt og
fløy sin vei.

Det er ikke fritt for at man føler seg litt beglodd når haukugla setter øynene i deg.

Snart vinter

Det er like før den første snøen kommer i dette landskapet og vinteren tar over og alt blir hvitt.
Bak ses Høgronden, Midtronden og Digerronden.
Rondane.

Skranglehaugan, dødisgropene i Rondane

Dødisgropene ble dannet ved slutten av siste istid ved at innlandsisen smeltet ned og isrester ble
begravd og senere smeltet. En del av dødisgropene er tørre i bunnen, men det er vanligst
å finne vann, tjern eller myrer i bunnen av dem.
Disse dødisgropene på bildet kan man se hvis man går innover i Døråldalen i Rondane, et
utrolig fasinerende landskap å gå gjennom.

Soloppgang i Rondane

Høsten har begynt å feste grepet i Døråldalen. Et lite tjern ved soloppgang.
Dørålen, Rondane.

En naturlig fjellhage

Det går nå ubønnhørlig mot en kaldere og mørkere årstid, men i mellomtiden får vi nyte den fargerike
årstida. På Dovre har høstfargene kommet for fult, så hvor man enn går innover innover fjellheimen
på Dovre så går man i en gedigen, naturlig og fargerik fjellhage. Bak ses en del av fjellmassivet
rundt Snøhetta.

Fjellrev i morgenlys

En fjellrev sitter og speider i et mykt og fint morgenlys.
Dovre.

Småfugler i grønne omgivelser

En ungfugl av en svart og hvit fluesnapperho sitter på en grein og vifter med vingene.

Hannen er mere kontrastfylt hos svart og hvit fluesnapper. I lav sol blir fargene
også mere mettet.

Grønnsisik, en fargeklatt som det har vært ganske mye av i 2018. Den er meget selskapelig utenom
hekkesesongen og opererer som regel i store flokker.

En grønnfinkhunn har også dukket opp og satt seg på samme greina som grønnsisiken og fluesnapperen,
de har bare byttet plass. Uansett om de representerer forskjellige arter godtar de tilsynelatende
hverandres ulikheter. Har vi mennesker kanskje noe å lære av fuglene?