Grønnfink (Carduelis chloris)

Gresskledt sanddyne

Ei fiskeørn i jaktmodus

I noen minutter er fiskeørna i jaktmodus. Den flyr ganske høyt, kanskje mellom 20-30m over vannoverflata. Den
beveger seg i lufta over et større område ved vekselvis å stå i ro i lufta og bare hvile på luftstrømmen for så
og flytte seg litt. Hele tiden har den blikket vendt nedover mot den glassklare vannflata. Plutselig blir
vingeslagene raskere og den gjør seg klar til et stup. Den har fått øye på en fisk under vannspeilet. Ørna
slipper seg ned i noen raske manøvrer, treffer vannflata og blir borte et lite øyeblikk, og i noen kavende
bevegelser kommer den opp til overflata med fangsten.
Fiskeørna er den minste av de tre store men fiskinga har den kontroll på. Et fornøyelig skue å stå og se
på dette opptrinnet.

Leksdalsvatnet, Verdal

Trepiplerke på nabostubben

En trepiplerke satte seg på en nabostubbe like ved oss. Den holder til i skogsområdene over hele Skandinavia, men
den er også en trekkfugl som kommer helt fra Afrika i mai og forlater oss i august-september. Den holder for
det meste til nede på bakken på leiting etter innsekter og edderkopper.

En god start på dagen

Hva har man igjen for å stå opp kl.4.00 om natta, drikke en snar kopp kaffe, koke
på enn kaffetermos og bære med seg en langtele og et kamerahus inn
gjennom skogen til et hogstfelt og bare sitte lent med ryggen mot en stubbe?
Jo, det er nettopp på denne tiden av døgnet at alt våkner til live i skogen og
og ellers i naturen. Å ikke ha andre forpliktelser enn å bare sitte og høre på
fuglesangen og se etter aktiviteten blant fuglene og dyrene som våkner til
live og skal forberede seg på en ny dag gjør godt for hodet, bekymringer
man kanskje ellers går og bærer på forsvinner eller blir ubetydelige....
og det er, ikke å fornekte en god start på dagen.

Ringduene er noen irriterende sky bevingede skapninger, men denne
kom og satte seg ikke så langt fra stubbene jeg og min bror
Ole Morten Okkenhaug satt lent mot i starten av en ny dag.

Et kort møte med en hjort

På en liten kveldstur i det varme været traff vi på denne flotte hjorten som
krysset veien framfor bilen. Dessverre ble det for mye med en 500mm
tele til å få med hele dyret. Den utstrålte både eleganse, kraft og intelligens
kolla der hun stod å iaktok oss i et kort øyeblikk før den luntet videre
innover i skogen.

En rastløs gluttsnipe

Den virket rastløs gluttsnipa da vi ankom tjernet en sen kveld. Den var urolig og fløy mellom noen trær. Nå
i disse tider har fuglene både egg og nyklekte kyllinger, så vi antok at beskyttelsesinstinktet var skjerpet.

Sivhøne

Sivhøna er en meget sky skapning som er bortimot altetende og spiser stort sett det meste den finner. Etter mange
turer til Leksdalsvatnet dukket den plutselig opp, og bare den ene gangen. Med en nikkende bevegelse
samtidig som den svømmer krysset den raskt fra den ene sjøplanteskogen til den neste. Den er slankere
enn sothøna og lever mere skjult i vegetasjonen. Sivhøna er også en trekkfugl som overvintrer i
Vest- og Sør-Europa og et mindre antall også i Nord-Afrika. Fuglene vender tilbake i mars-april.

Sothøne på et speilblankt vann

Det beste er å komme så nært vannspeil-nivået som mulig når man skal fotografere fugler på vann, for da
oppnår man den fine blure bakgrunnseffekten og man kommer i tillegg på samme nivå som fuglen. Når
vannet er så rolig og speilblankt som på dette bildet funker det bra og få tatt bildet på skrå ovenfra
også. Man ser godt det klåre speilbildet av sothøna idet den glir ut fra sjøplanteskogen.

Leksdalsvatnet, Verdal

Strandsnipa, norges mest utbredte vadefugl

Strandsnipa er norges desidert mest utbredte vadefugl med ca 100.000 par. Slik navnet antyder holder den seg ved
strandkanten men også ved elvebredder der den leter etter smådyr med det lange nebbet sitt. Den er helt
avhengig av elver og strender derfor er vassdragsreguleringa noe som har stor betydning for fuglens
fremtid.

Leksdalsvatnet, Verdal

En munk vipper opp stjerten

En munk vipper opp stjerten foran fotografen. Den hører med til sangerne og er også en trekkfugl  som kommer fra
østlige Afrika og kommer til Norden i midten av mai for å hekke. Noen individ overvintrer men da spesielt
i kyststrøkene fra Vest-Agder til Møre og Romsdal. Den lever av insekter men drikker også nektar, og
om høsten går den i stor grad over til planteføde som bær og frukt. Den avbildede munken er en
hanne med svart kalott, mens hunnen har brun.

Leksdalsvatnet, Verdal

Du store speil i vannet der,.....

.........du store speil i vannet der, hvem er vakk....osv......noe sånt sothøna tenker når den speiler seg i det blikkstille
glassklare Leksdalsvatnet en tidlig morgen. Sothøna har ufortent fått et lite tiltalende navn, den er en flott
art med sine særegenheter som alle andre fuglearter.

Kjernebiter

I vår har vi hatt besøk av kjernebiter, der begge kjønnene har vært representert.
Hannen og hunnen er ganske like men hunnen er mattere i fjærdrakta. Den
har ingen spesiell utpreget sang men har en rekke av skarpe "zik"-lyder
men ellers er di ofte tause. De er lette å kjenne igjen på det store kjegle-
formede nebbet og er også spesialister på å spise frø som ikke er
tilgjengelige for andre fuglearter som kirsebærsteiner og kjerner og frø
av slåpetorn, plomme, hegg, agnbøk, morbær, kastanje og lønn.
Tar også om våren knopper av løvtrær. Den hører med til
finkefamilien.

Storlom

Grågåsa er også representert ved Leksdalsvatnet

Grågåsa har også kommet til Norge nå på vårparten. De kommer hovedsakelig fra Marismas de Guadalquivir
i Spania i perioden mars-april for å hekke i Skandinavia i juni-juli.

En ny dag for krikkanda

En krikkandhanne bryter det glassklare vannspeilet og glir langs noen sjøplanter i det en ny dag er i emning.

Rødstilk i tidlig morgenlys

Kl. 6.00 tidlig morgen i et klart og vindstilt vær. Man har bare lyst til at dette lyset skal vare evig. Rødstilken
har sine morgenritualer.