4 grytidlige vårmorgener ved Leksdalsvatnet 2

På hvert besøk ved Leksdalsvatnet disse fire morgenene var det mye kanadagås å se. De svømte også
sammen med de andre artene i fred og fordragelighet. Det er artig å se så mange arter som har tilhold i samme
område og som aksepterer hverandre. Hver art tar vare på sine respektive individ og har nok med sitt og
sine uten at det går utover freden.

Kanadagåsa kommer opprinnelig fra Nord-Amerika (Canada og USA), men arten ble på begynnelsen
av 1900-tallet innført til Europa for å jaktes på. Den kan bli  opptil 100 cm høy og veier 5-7kg.
Den er Europas største gåseart.

Kanadagåsa er tilknyttet våtmarksområdene langs kysten og i innlandet. Den overvintrer ved åpent vann.
Til føde spiser den vegetabilsk kost og spillkorn.

4 grytidlige morgener ved Leksdalsvatnet.

Tiden går fort så nå er også disse turene en liten historie. Sivet har begynt å vokse nå og mye av fuglelivet
har roet seg litt. Mange av artene blir litt mere sky når de ligger på rede og er ikke så mye tilgjengelige
for fotografering.
Men for noen uker siden ble det noen morgenturer til Leksdalsvatnet. Litt før kl.5 var det å bryte seg opp fra
den rolige søvn, koke seg en kopp kaffe, ta med seg noe fotoutstyr og kjøre ca. 15 minutter til denne
destinasjonen av yrende fugleliv. Tidlig morgen er kanskje den fineste tida for fotografering for da er lyset
på det aller fineste. Lufta er klår så sjansene for skarpe bilder er veldig stor. Nå på denne tiden er kurtisering
og parring godt i gang blant alle arter av fugler.

Et laksandpar tar av fra vannet og flyr et stykke bort for kanskje å leite etter noe fisk et annet sted, eller kanskje
de flyr av pur livsglede og nytelse i den fine vårmorgenen.

Når en tar bilder av dyr i flukt, må man bruke følgefokus og dette var imponerende. Mitt canon 7D mark 2
besto prøven svært godt. Det gjorde ingenting om det var noe takrør som kom i veien framfor
fuglene, følgefokusen satt hele tiden der den skulle.
Laksanda har reir i trehull, fuglekasser eller under en tett busk eller rotvelt.

Smålomen er en svært sky skapning, men å få den på et godt fotohold og i tillegg i fint morgenlys gjør den til et
svært fint fotomotiv. Det var to individ, sikkert et par som svømte litt rundt om og dykket etter noe å spise.
De spiser fisk, muslinger, krepsdyr og insekter. Smålomen har reir kloss ved vannkanten.

Sivspurven satte seg like ved fugletårnet og sang våren inn der jeg sto og betraktet
morgenlyset i fred og ro. Roa ble bare brutt av fuglesangen. Men er det noe som er mere beroligende enn
fuglesang en grytidlig vårmorgen ved et vann.
Disse turene ble en fin start på dagen for mitt vedkommende, og en fin opplevelse der man får senket
litt skuldre før en ny arbeidsdag.

En ny vår på Dovrefjell.

Stopp opp og se!
En ny vår er i rute og naturen er i ferd med å kle seg i sin nye sommerdrakt.

Gluttsnipe

På nok en liten kveldstur inn til Tromsdalen i Verdal med kamera kom vi over et fuglepar ved
Tømmersjøen. Ved en forsiktig antagelse må dette være gluttsniper. Den ene snipa holdt til på en liten
holme med litt gress mens den andre spankulerte rundt om i gresset ved siden av. Hvorfor dette må
være gluttsnipe er at de hadde litt oppbøyd nebb som gluttsnipa har.

Den ene snipa hadde nettopp fanget noe levende spiselig som den fant i sumpen i gresset.

Nå på denne tiden av året er alle dyr og fugler opptatt av parring og reirbygging, så man kan få mange
fine opplevelser bare ved å dra et lite stykke ut i naturen.

De var lenge på dette stedet før de fant ut at de skulle flytte seg litt til en plass litt lengre bort.
Litt pussing før take-off.

I sin flukt blåste den ut sitt fornødende, en hvit stripe rett bak. Litt blinkskudd dette.

Elva.

Store vannmasser stuper ned gjennom et steinete elveleie.

Svartfossen i Tromsdalen, Verdal

Et utsnitt fra Svartfossen i Tromsdalen, Verdal.
Tatt med stativ, snorutløser og låst speil, lang lukkertid.

Sagtindan, Rondane

Et utsnitt fra nedre del av fjellformasjonen Sagtindan, Rondane.

En vårkveld ved et stille vann

En sein vårkveld ved et stille vann når sola nettopp har gått ned. Takrør
strekker seg mot en lettskyet himmel.

Hare Hopp

Nå en kveld fikk vi besøk av to harer, den ene stakk av før vi fikk
stiftet nærmere bekjentskap. Den andre hadde enda noen spor etter vinterens
camodrakt. Den satt en liten stund og funderte på hvem jeg var, men
til slutt fant han ut at det var best å stikke av. Det gjekk fort å
tilbakelegge distansen over den nysådde åkeren. Et artig lite besøk,
håper vi treffes igjen.