En sivsanger i sangmodus

En sivsanger sitter mellom starpipene og synger. Kanskje den synger for å
finne seg en make.......eller.....kanskje den rett og slett synger for en fin
og varm sommer.

En storspove tar kveldsbadet

Det er fine bademuligheter ved Leksdalsvatnet i Verdal nå. En storspove tar kveldsbadet, og det tok sin tid med
både vasking og pussing av fjærdrakt.

Svarttrost (Turdus merula)

Svarttrosten overvintrer også på De Britiske Øyer og på kontinentet men noen individ prøver å overvintre i Norge.
Den er ganske tillitsfull blant mennesker men er svært sky i skogsområder. Reiret plasseres som regel lavt i en
busk, karport el.l. så svarttrosten er svært sårbar, det er stor dødelighet pga. predasjon fra katter og
skjærer. Denne hannen av svarttrosten ble også observert og fotografert ved Leksdalsvatnet
i Verdal. Hunnen er brun i fjærdrakta og har ikke den gule ringen rundt øynene og nebbet.
Den samler nesten all føde på bakken som insekter og smådyr td. meitemark og snegler,
ellers spiser de mye frukt og bær.

Rødvingetrost (Turdus iliacus)

Rødvingetrost er en art som man kan se mye av nå på våren. Den overvintrer
på De Britiske Øyer og ellers lengre sør i Europa men kommer til oss i
Norge nå i disse tider. Denne rødvingetrosten som jeg stiftet bekjentskap
med møtte jeg ved Leksdalsvatnet i Verdal kl 6.00 tidlig morgen.
Det virket som den var litt nysgjerrig på meg, for straks jeg
kom til fugletårnet i Leksdal dukket den opp for å ta den nye
inntrengeren i nærmere øyesyn.

Gulerle i ventemodus

Mange fuglearter sliter nå i disse dager. For de som mellomlander i lavereliggende områder og som skal videre til
fjells for å hekke venter på at snøen skal tine i fjellet. Nå når våren har vært veldig kald og heller ikke klekking
av insekter har hatt normal utvikling i områdene lenger nede som her ved Leksdalsvatnet blir det lite mat
for de bevingede medskapningene. Gulerla (bilde) er en av artene som sliter og skal videre så fort
mulighetene for hekking er til stede. Den trekker helt fra Afrika og kommer til Norge nå på våren.

Gluttsnipe i vannsprut

Det ser dramatisk ut når gluttsnipa går i vannsprut langs strandkanten for å leite etter føde.

Leksdalsvatnet, Verdal

Trane i fjellandskap

Det er sein vår i fjellet. Mye snø skal tine og på en del mindre vann er det
ennå is. Tranene i fjellet forbereder seg etterhvert til hekking.

Rødstjert

Rødstjerten er i motsetning til svartrødstjerten langt mere vanlig hos oss og ellers i Norden. Den hekker i de fleste
skogstyper over det meste av landet. Arten er en karaktertype i åpen furuskog. Den har gått noe tilbake i de
senere år. Rødstjerten sees vanligvis kun et kort øyeblikk fra greina eller en plankehaug e.l. der den gjør
et raskt utfall mot et bytte på bakken før den forsvinner. Kanskje får man et glimt av den idet den lander
og rister karakteristisk på stjerten, mens stjertfjærene spres så den røde fargen synes. Rødstjerten er en
trekkfugl som overvintrer på tørr busksavanne i tropisk Afrika. Den lever av insekter som enten fanges
på bakken eller i trærnes løvverk. De tar om høsten også en del bær.
Denne ble observerert og fotografert ved Leksdalsvatnet, Verdal

Svartrødstjert

I noen dager nå har denne stått helt øverst på ønskepallen både for meg selv
og mange andre fugle- og dyrefotografer. Et individ av svartrødstjerten har
hatt tilhold i nærområdet, og det er ikke hverdagskost og få oppleve denne
arten hos oss. Svartrødstjerten er en rødlistet art og skulle egentlig vært
i kategorien Sterkt truet, men i og med at det går bra med arten i Sverige
anser man at den vil kunne innvandre fra Sverige hvis den blir borte hos
oss.

Svartrødstjerten er utbredt i Mellom- og Sør-Europa, Afrika og Asia. Den norske
bestanden er bare mellom 10-30 par, i følge Norsk Ornitologisk Forening. Arten
har blitt observert årlig nå i hekkesesongen. Den hekker blant annet fast i Oslo
sentrum, men er også funnet hekkende på Finse stasjon 1000 meter over havet.
Opprinnelig hekker den i klipper og fjell, men i Norge er den først og fremst
blitt funnet i industri- og havneområder, samt ved sagbruk og teglverk i
byområder. Svartrødstjerten trekker til Sør-Europa og Middelhavet.
Den lever hovedsakelig av insekter.

Det er ikke bare vi mennesker som klør oss i hodet

Å komme inn på fugler og dyr er utrolig fasinerende. Man kan fort oppdage
en del gjøremål som vi mennesker har til felles med dyrelivet. Som denne
rødstilken som tydeligvis hadde et behov for å klø seg i hodet.

Hettemåke i grasiøse stup

Med en blanding av vårkåthet og matauke hadde denne hettemåken en lang oppvisning med sine grasiøse
looper. Med gjentatte stup var den nede i vannet, kanskje for å hente opp noe spiselig for så å komme
opp igjen. En artsfrende som tilsynelatende tok det hele mere med ro bivånet det hele fra overflaten.

Brunnakker i flukt

En storspove går inn for landing

En storspove går inn for landing

Leksdalsvatnet, Verdal

Jordugle ved Leksdalsvatnet

Fikk nyss om at en jordugle hadde tilhold ved Leksdalsvatnet i Verdal. Etter
noen bomturer og litt spaning ble det etterhvert fullklaff. Da vi endelig fant
den satt den våt på ei grein i et grantre i regnværet. Det såg ikke ut til at den
var redd da to ivrige fotografer ville bivåne dens tilstedeværelse.

Som hekkefugl er jordugla vanligst i sentrale fjellstrøk i Sør-Norge og i indre deler av Nord-Norge som regel på
rike myrer i høyereliggende barskog, i bjørke- og vierbeltet, samt lyngheier langs kysten. Den har
også  begynt å hekke på større hogstflater i lavereliggende barskog. Den er som regel en nattjeger
og lever av smågnagere.