"Ender" forkledd som otere.

Etter å ha tilbragt en god del av ettermiddagen på Trones i Verdal begynner tolmodet å ta slutt for oss begge.
Det er litt sludd i været og heller ikke noe spesielt mye fugleliv å se, så vi føler ikke at vi går glipp av noe
da vi begynner å rusle tilbake til parkeringsplassen og bilen. Det har vistnok vært noen ender å se, men de er
langt ute og litt for lang avstand til at det blir noen fine bilder av det. Litt urolig sjø og mye reflekser i
vannet gjør det heller ikke noe bedre.

Hva er det? spør Warisa da vi går langs fjæra. Det er ender, får hun til svar. Nei! ikke ender. Det er to
stykker!! Ja, riktig. Det er to ender. NEI!! Vi står og betrakter "endene" en stund. Jeg skal innrømme at
til å være ender har de en litt uvanlig oppførsel. De svømmer etter hverandre i en lang bue i vannet før
de legger på svøm rett mot oss som står på land og betrakter det hele på avstand.

Jeg tar fram kameraet og tele`n for å se det hele litt bedre. Du har rett, det er ikke ender men to otere
 som svømmer rett mot oss og mot land. Den første oteren har en fisk mellom tennene som den andre
som svømmer bak ser ut til også å ha lyst på. De kryper omsider opp på land og legger seg til å
nyte måltidet. Hele begivenheten foregår på 15-20 meters avstand. Da blir det endelig noen bilder
 av det.

De har tydeligvis fått øye på de to nysgjerrige skapningene med det lange røret som står og betrakter dem.

Ikke helt trygg kanskje.