Brushanen, en fugl som tatt ut av et eventyr fra renessansen.

Var det brushanen di høye herrer og pene fruer fra middelalderen ble inspirert av når de skulle kle seg i sine
fineste ballkjoler og drakter? Det er brushane-hannen som kler seg i sin fineste festdrakt på sommer-halvåret.
Skulle nesten tro at det var omvendt for brushane-hannen minner en svært mye på en fjong dame i sin fineste
stas.

Dette individet som er avbildet traff vi på ute på Fokstumyra på Dovre i vår. Det var fem individ som ble
observert men det var denne ene som kom såpass nært for fotografering. Brushanene på Fokstumyra var
det ganske mange av for noen år tilbake men bestanden har gått drastisk tilbake, mye av dette kan nok
skyldes at området har vokst mye igjen av kratt.

Men uansett, denne fuglen må bare oppleves og når man ser den kan en virkelig spekulere i naturens mangfold
og fortreffelighet. Brushanen har også sitt spill i parringstiden som mange andre fuglearter har. Tidlig i
hekkesesongen samles flere hanner, 5-20 stykker og utfører mindre kamper og slår med vingene for å tiltrekke
seg hunnenes oppmerksomhet. I motsetning til andre vadere er hannene tause under dette spillet.
Det er hannene som gjør mest ut av seg med den fargerike kragen og spillet. Under spillet kan hannene
deles inn i to grupper, de hannene som forsvarer et lite territorium, og de som ikke forsvarer noe territorium,
men spiller på flere steder på spillplassen. Den siste gruppen kalles satellitter. Det er flest hanner med
mørk krage blant de territorielle og flest hanner med lys krage blant satellittene. Det er de territorielle
hannene som får flest parringer. Sommerdrakten til brushanen kan variere i fargeprakt fra hanne til hanne.
Den kan være hvit, svart eller brun i forskjellige nyanser. Hunnen har en mere anonym fjærdrakt og kan
være vanskelig å skille fra endel andre vadefugler.

Hannene starter trekket like etter at spillperioden er over, allerede i slutten av juni. Hunnene og ungfuglene
 trekker sørover i august-september. Norske brushaner overvintrer i Afrika sør for Sahara. Fuglene vender
tilbake til hekkeplassene i mai. Den lever for det meste av ulike smådyr. Den kan også spise plantekost og frø.

Brushanene hekker i Nord-Norge og i fjelltraktene i Sør-Norge. I Finnmark er brushanen en av de vanligste
vadefuglene. Det finnes endel mindre bestander i Trøndelag, Møre og Romsdal, i Rogaland og i
Vest-Agder. Brushanen har størst utbredelse i Sverige.