Hans Majestet Kongeørna

I ly av mørket trasket vi metrene fra bilen og inn i sjulet som skulle huse oss hele dagen. Vi forsto
at det ikke var noen garanti for å få se den sky kongeørna men åte i form av en død rev var lagt ut så
alt var duket for at sjansen kunne by seg. Denne dagen hadde vi stått opp grytidlig for å få i oss litt frokost,
for det hastet med å komme inn i sjulet før det lysnet av dag. Kl.6.00 var vi etablert inne i sjulet
så nå var det bare å vente. Å sitte i ro og vente i 5-6 minusgrader krever at en har ordentlige klær. Varmdressen
som ble kjøpt på Felleskjøpet tidligere i uken kom godt til nytte nå i tillegg til termostøvler, lue og votter.

Nøyaktig kl. 8.10 skjer det noe. Kongeørna kommer flygende inn fra høyre for så å lande i et furutre på
venstre side av sjulet. Det virker som den ikke har noen anelse om at det sitter tre fotografer og venter i det stille
inne i sjulet. Avstanden fra sjulet og til den døde reven kan være ca 12-15 meter. Det er en helt fantastisk
opplevelse å sitte og iaktta et så flott dyr som kongeørna uten at den blir forstyrret.
Den sitter i noen minutter i treet for deretter å flytte seg til en fururot som stikker opp av snøen.
Den er hele tiden konsentrert opp bytte sitt men det er tydelig at den vil rekognosere litt,  den er svært var
for andre forstyrrende elementer og individer. Det går kaldt nedover ryggen når man ser på hvordan
ørna bruker de sylskarpe klørne for å rive opp byttet sitt. Ørna har noen formidable redskap i sine
klør. Kongeørna har ingen problem med å ta rådyrkalver og kalver fra andre hjortedyr samt rev, hare
og andre levende skapninger som ikke er alt for store. Den stuper ned, tar tak i byttet og
punkterer lungene med sine klør.

En aldri så liten "velsignelse av måltidet" før etegildet starter.

Ørna var på åte i noen få minutter før den tok vingene fatt og fløy videre. Det ble bare med den ene gangen
så i slutten av dagen sjønte vi at vi hadde vært heldige. Sola hadde ikke stått opp over fjellkammene enda
da ørna kom, vi håpet at den kunne komme tilbake utpå dagen når den lave vintersola var oppe, men det
skjedde ikke.

Deler av reven ble fortært med "hud og hår".

Rødstrupa i tindvedskogen

Mange av oss føler på at det kan være godt å feste blikket på noe som er naturlig i vår hektiske hverdag.
Vi blir tvunget til å måtte forholde oss til betong, asfalt og ting og tang og som gjør oss både stresset
og sjuk.
Rødstrupa som satt i tindvedskogen er i aller høyeste grad både en levende medskapning og en naturlig
ting i naturen og som heller ikke trenger å være en selvfølge i vårt forbrukersamfunn fram i tid.
Vi fortrenger nå mye av fugle-og dyrelivet og mange arter er i ferd med å bukke under av
menneskelig press, men rødstrupa, den satt der og viser oss også hvor fint sammensatt
naturens egen fargepalett kan være både i form og farger.

En havørn gjør seg klar til et stup.

Det er et mektig syn når havørna glir gjennom lufta og skal til å gjøre seg klar til et stup etter bytte
ved vannflata. Lav sol kommer inn fra siden i et ellers grått vær som gjør at himmelen blir farget
dypgrå. Å komme nært innpå slike vakre dyr og i sitt rette element gjør et sterkt inntrykk.

Granmeisa

Alle småfuglene har hatt en tøff og kald vinter, men nå ser både vi mennesker og fuglene fram til lengre,
lysere og varmere dager. Fuglene skal nå begynne å forberede seg på reirbygging og familie og det blir
snart mere liv rundt oss i naturen.
Granmeisa her er intet unntak. Hun følger sitt instinkt akkurat som oss menneskene, kjenner på våren og
varmen og tenker sikkert at nå blir det bedre tider.

Nøtteskrika, en sky fargeklatt som lever i våre skoger.

Nøtteskrika er lett å kjenne igjen, ingen andre fugler er tilnærmet lik denne fargeklatten.

Nøtteskrika har et mjauende skrik og er nesten umulig å skille fra musvåkens lokkelyd. Den er også
en ekspert i å etterligne lydene av andre fuglearter, bl.a hønsehauk og spurveugle.

                                                                             

Den lever i barskog, lauvskog og blandingsskog men den største tettheten finner man i eikeskoger.
Den kan ses fly i skytteltrafikk mellom trærne og skogbunnen med strupeposen full av nøtter for så
å gjemme nøttene i skogbunnen til senere matbehov.

Den er som sagt veldig glad i eike-og bøkenøtter men den kan også spise en hel del insekter, fugleegg,
fugleunger, meitemark, mus osv.

Den plasserer reiret sitt i tett vegetasjon, gjerne ganske lavt i en gran. Eggene legges i mai og blir ruget
ut av hunnen etter 17-19 dager. Den legger ca 5-8 egg.

Disse bildene er tatt i spredt gran-og furuskog med et hvitt teppe av sne i et fjellandskap nær kysten.

Toppmeisa, En meis med bakoversveis.

Toppmeisa er en artig og raks liten skapning.

Den kan være vanskelig å få festet på bildebrikken, den sitter aldri i ro.

Den lever i bar-og furuskog og hekker i delvis morkne trær. På sommerhalvåret lever den av insekt og
edderkopper men resten av året går det mest på gran-og furufrø.

Denne toppmeisa ble fotografert ved Lauvsnes i Flatanger.