Hans Majestet Kongeørna

I ly av mørket trasket vi metrene fra bilen og inn i sjulet som skulle huse oss hele dagen. Vi forsto
at det ikke var noen garanti for å få se den sky kongeørna men åte i form av en død rev var lagt ut så
alt var duket for at sjansen kunne by seg. Denne dagen hadde vi stått opp grytidlig for å få i oss litt frokost,
for det hastet med å komme inn i sjulet før det lysnet av dag. Kl.6.00 var vi etablert inne i sjulet
så nå var det bare å vente. Å sitte i ro og vente i 5-6 minusgrader krever at en har ordentlige klær. Varmdressen
som ble kjøpt på Felleskjøpet tidligere i uken kom godt til nytte nå i tillegg til termostøvler, lue og votter.

Nøyaktig kl. 8.10 skjer det noe. Kongeørna kommer flygende inn fra høyre for så å lande i et furutre på
venstre side av sjulet. Det virker som den ikke har noen anelse om at det sitter tre fotografer og venter i det stille
inne i sjulet. Avstanden fra sjulet og til den døde reven kan være ca 12-15 meter. Det er en helt fantastisk
opplevelse å sitte og iaktta et så flott dyr som kongeørna uten at den blir forstyrret.
Den sitter i noen minutter i treet for deretter å flytte seg til en fururot som stikker opp av snøen.
Den er hele tiden konsentrert opp bytte sitt men det er tydelig at den vil rekognosere litt,  den er svært var
for andre forstyrrende elementer og individer. Det går kaldt nedover ryggen når man ser på hvordan
ørna bruker de sylskarpe klørne for å rive opp byttet sitt. Ørna har noen formidable redskap i sine
klør. Kongeørna har ingen problem med å ta rådyrkalver og kalver fra andre hjortedyr samt rev, hare
og andre levende skapninger som ikke er alt for store. Den stuper ned, tar tak i byttet og
punkterer lungene med sine klør.

En aldri så liten "velsignelse av måltidet" før etegildet starter.

Ørna var på åte i noen få minutter før den tok vingene fatt og fløy videre. Det ble bare med den ene gangen
så i slutten av dagen sjønte vi at vi hadde vært heldige. Sola hadde ikke stått opp over fjellkammene enda
da ørna kom, vi håpet at den kunne komme tilbake utpå dagen når den lave vintersola var oppe, men det
skjedde ikke.

Deler av reven ble fortært med "hud og hår".