Spettmeisa ser verden med hodet nedover.

Spettmeisa har lange tær og kraftige klør som gjør at den uten problem kan bevege seg loddrett
 og gjærne i sikk-sakk nedover stammen på trærne. Den observeres ofte på tur nedover stammen
med hodet først.

Den lever om sommeren av insekter som enten fanges på bakken flygende eller på stammer og greiner.
I vinterhalvåret spiser den planteføde som hasselnøtter, bøkenøtter og eikenøtter hvis det er
tilgjengelig. Den hamstrer føde til vinterforråd. På foringsplasser kan den gjerne gå etter
solsikkefrø.

Spettmeis-parene holder sammen i flere år og holder gjerne til i territoriet året rundt. Som reir benytter et
gammelt spettehull eller en fuglekasse. Inngangen mures igjen med leire slik at den får en
størrelse tilpasset spettmeisa, da kan ikke større arter komme og plyndre reiret.

6 til 8 egg legges fra midten av april og ruges av hunnen i 15 til 18 dager. Ungene forlater reiret
22 til 25 dager gamle.