Viper sonderer på en stubbåker ved Leksdalsvatnet.

Om våren er det mye fugleliv ved Leksdalsvatnet. På noen turer tidlig i vår kom vi over en flokk med
viper. De holdt til på den samme åkerlappen hver kveld så vi visste hvor vi skulle kjøre for å finne dem
igjen. Vipa har den karakteristiske "antenna" på hodet så den går det ikke ann å ta feil av. Det sies at også
vipa har det blitt mindre av de seinere åra, hva dette skyldes kan det være delte meninger om men den
deler ihvertfall skjebne med mange andre fuglearter som er i samme situasjon.

For noen få uker siden var det ennå litt snø på åkerlappene så vipa var lett å observere der den gikk og lette
etter føde. Den spiser mest insekter, mark og andre småkryp men den kan også spise frø.

På denne tiden av året er det veldig lyst når sola ligger litt lavt på kveldstid og fine kontraster utspiller
seg og framhever fjærdrakten til fuglene.

Vipa er også fin å observere når den er i flukt. Da får man virlelig se spillet i fjærdrakta.

Reiret blir plassert i en utsparket grop nede på bakken. 4 egg legges i april-mai og ruges av begge
foreldrene i 26-29 døgn. Ungene blir passet av hunnen mens hannen er på utkikk etter farer. Etter
35 til 40 dager er ungene flygedyktige.

Det sies at vipa er den vadefuglarten som er mest knyttet til jordbruksområder. Høsttrekket foregår i
perioden juli-november og de overvintrer i Storbritannia, Spania og Portugal.

På denne åkerlappen holdt vipa til sammen med en flokk med stær.